Jeg fant en gammel attest fra sersjanten jeg hadde i militærtida. Håvard Semmen hette han. En forbannet gjev kar husker jeg han var. Jeg har sett at han driver stort i salg av traktorer og biler etter at han sluttet i militæret.

Denne attesten ser jeg at han sendte meg ett år etter at jeg selv hadde avtjenet verneplikten. På den tida fikk de værnepliktige 3-4 kr i godtgjørelse per dag, alt ettersom en var menig eller korporal.

Som replagmekaniker reiste en rundt i brigaden og reparerte ,kontrollerte,eller satte kjøreforbud på alle typer kjøretøy. Vi var delt i lag på 3 stykker pluss sersjanten.

Håvard Semmen sluttet i den militæravdelingen 3 måneder før meg,og jeg husker han kostet på replaget en skikkelig fest da . Dette var i Andselv,Andsin var det visst lokalet hette. Og selvfølgelig varte den festen lengre enn permen tillot. Dagen etter var det oppstilling med opplesing av refs og kakebu pluss at en fikk bot og vinklene gikk fløyten. Men Semmen som hadde spandert festen , betalte også boten da han fikk greie på straffen. Jeg husker militærtida med glede mye på grunn av Håvard Semmen,og det var såvidt jeg ikke vervet meg.

Noe underlig å tenke på at en måtte ha konsesjon for å kjøpe mobil i 1987,da jeg kjøpte min første mobiltelefon. Husker at jeg fikk en hurtigkobling til den for å bruke den i skogsmaskinen.Den første gangen jeg ringte heim var det farsan som tok telefonen,han kunne ikke fatte at jeg var langt av lei i skogen .Hvor var det telefon oppe i Selforsfjellet?

Det gikk faktisk bra mange år før lettere telefoner kom. Denne Dancallen jeg hadde veide vel rundt 4 kg tror jeg ? Jeg hadde den i allefall til utpå nittitallet ,helt til 450 systemet falt bort.

Det var uten tvil noen fulinger som var skogsarbeidere rundt 1915 tallet. For et slit i forhold til dagens driftsform

Har tat bilder av min fars skolekoffert som han brukte da han gikk på grendeskolen i bygda. Læreren underviste på to steder så han hadde fri annenhver uke. Kofferten er laget av et slags kartong og er ganske sterkt, men han skadet kofferten en gang da han brukte det som akebrett ned kleiva en vinterdag.

Har fotografert noen datoer og priser på bøkene, har flere bilder på et Webalbum

En savner flere bilder med historie . Her kan en legge inn bilder fra hele landet.Med historien bak.

Ronald Solås har lagt ut mange bilder fra gamle Mo i Rana i sonen Mo i Rana

Når jeg ryddet litt til jul her om dagen fant jeg et hefte med rasjoneringskort fra krigens dager. Gjemt bak et bilde . Dette hefte var antakeligvis innehaverens mest verdifulle eiendel på den tida.

jeg synes vi alle kan tenke litt på forgagne år akkurat i disse juletider hvor de fleste kjøper over evne og kanskje enda ikke er fornøyde med det de har.

Er det noen som vet om dette laget eksisterer enda ? Jeg fant et andelsbevis fra 1951 her om dagen. Min far var medlem nr. 17,så det var nok mange med der. Det kunne også være artig å høre om de fikk utrettet noe hvis det er opphørt.

Hesten har vel utspilt sin rolle som nyttedyr på gårdene. Men enda finnes det mye redskaper beregnet for bruk til hest stående rundt omkring. Mye av dette utstyr forsvinner sakte, men sikkert fra gårdene,og etterslekta ville ikke kjent igjen utstyret hvis de så det. Dette er trasige greier. Det ligger mange timers slit bak hver en gjenstand.

Traktoren var en fin sak når den kom, med masse utstyr . Dette utstyret var i starten en ren videreføring av hesteredskapene. Nå forsvinner dette utstyret også snart. Jeg vil oppfordre alle som har slikt utstyr å ta bilde av det ,å legge det ut her på sonen Bilder med historie. I Rana distriktet kan jeg komme å ta bilder, hvis det ikke er så veldig langt av lei. Denne slåmaskinen var i så god stand at den antakeligvis bare trengte smørning og en ny kniv.

Denne bakstøttingen kan man vel si er støtt til sin siste vile i sitt rette element.

Her er et bilde fra like etter krigen , tror jeg.Det ser ut til at det var veldig populært å ta turer på ski i den tida. Lange turer. Og de gikk aldri alene. Vennegjenger pyntet seg i finstasen og kunne renne flere mil for å besøke kjenninger. Dette var i forgangen tid ,og folk fant glede i å være ute i naturen. Som det er nå så er det like før vi alle glemmer hvor praktfull naturen er rundt om i Rana,også om vinteren. På bildet vises tre bla Amundsen i fine strikkede gensere. Halfrid, Peder og Asmund. Ellers er jeg ikke helt sikker på navnene til de andre her

Er det noen som drar kjennsel på noen?

Dette bildet viser i grunnen samholdet og kameratskapet innen skytesporten (se handa på skuldra) på den tida. Denne gjengen hadde en stor interesse for skytesporten. Her fra et stevne hvor Alf Gulla ser ut til å være klar til skyte sin serie på standplassen. Det er noe annen bekledning de benytter i dag. Og krag geværet er det heller ingen som stiller med.

Utdrag fra et brev sendt fra en ranværing i 1930. Prøve for å vise hvordan man skrev brev og uttrykte seg da.

Min bestefar,Hans Amundsen, drev butikk i Mo i Rana . Han hadde eget brevpapir med logo som viste hva han handlet med for 100 år siden. Man må vel kunne si at det er et annet utvalg som har interesse i dag.

Mo i Rana.

I dag er det 8.mai og da passer det å legge ut en reportasje som Rana Blad hadde i forbindelse av at gjenlevende fra den illegale hjemmefrontgruppen Freethorp feiret Gudrun Larsson`s 75 års dag.

Mo i Rana. I dag er det 8. mai 2008 og mange er ikke klar over at 8. mai 1945 er norges frigjøringsdag.Når en ser seg rundt står flaggstengene nakne.Dette er en vederstyggelighet og alle som ikke anser denne dag verdig til å heise flagget,burde fjerne flaggstanga fra sitt gårdstun.

Etter krigen var 8.mai merket med rødt på kalenderen,og voksne folk sto og gråt når flagget ble heist.Nå er 8.mai merket med svart på kalenderen,og det er ytterst få som flagger på denne dag.Det er skammelig.

Mo i Rana.